av Kai Lofthus
daglig leder i Dig Music/Eco Creatives SA
Jeg har ett svakt punkt, minst: Når jeg hører en stemme som
bryter gjennom lydmuren rundt meg. En distinkt stemme; gjerne på fransk,
islandsk eller svensk. Enkelte stemmer kan lyse opp de mørkeste dagene, og så
lenge det er et språk jeg ikke kjenner kan de nesten be meg om å ta ut søpla og
likevel få meg til å føle at verden ramler helt på plass. Det er lykke når min
førstefødte sønn Fredrik sier «pappa» hver gang han skal si noe til meg (det
var mer komplisert de første årene, da han ikke snakket, men går mye bedre nå)
eller når datteren min Frida spør om hun kan få popcorn. Det høres trivielt,
men det er de beste stemmene jeg kan høre. Og vi setter som regel større pris
på de tingene som ikke kommer så lett til oss. Når en har opplevd for mye
stillhet gjennom enkelte perioder i livet er det også gull når noen lydsetter
øyeblikkene.
Etter 25+ år i
media og musikkbransjen elsker jeg selvfølgelig også endel typer artiststemmer,
for eksempel vokalistene på platene til Massive Attack. Og Karin Park. Og
Susanne Sundfør. Jeg har venner som jeg faktisk snakker mindre til, slik at jeg i stedet kan høre de snakke. Stemmene trenger ikke være
superperfekte eller passe inn i noe A4-format, bare de har personlighet.
Andre ganger kan
jeg være flaut intolerant, for enkelte mennesker har jeg problemer med å høre
stemmen til. Jeg prøver å skjerpe meg der. De går til frisøren, trener opp
musklene sine, sminker ansiktet og tar vare på det aller meste, bortsett fra
stemmen sin. Kanskje de tenker at det bare er artister som gjør det, og går
raskt glipp av folks oppmerksomhet så fort de åpner munnen.
Jeg har garantert
gått glipp av mange muligheter ved å snakke når jeg ikke burde snakket. Ofte kan
jeg være stresset, glemme å puste, glemme å tenke, snakke for mye og så videre.
Noen ganger kan jeg ha verdens mest avbalanserte stemme, mens andre ganger går
stemmen til fistelnivå.
Det er nok ikke
bare jeg som behøver stemme-/sangtrening. Tro det eller ei, men det finnes også
artister – både kjente og ukjente – som har behov for mer trening. De tror det
holder å løfte en mikrofon og vrenge ut lyder, men det oppstår ikke
nødvendigvis noen god kommunikasjon mellom avsender og mottager av den grunn.
Vi har alle behov
for en strategi for stemmen vår. Om det så innebærer å lære seg å synge, bli enda
bedre til å synge eller å få bedre kontroll over pusten og samtidig gjøre noe
morsomt og kreativt.
Hvem vet, kanskje
det til og med kunne snudd livet til noe helt annet. Én sang eller å få høre en
inspirerende historie kan forandre et helt liv. Da tenker jeg ikke nødvendigvis
på våre liv, men hva vår stemme kan gjøre for andre, hvis vi tar vare på den og
bruker den bevisst.
Favorittstemmer:
1) Barna mine
2) Adele på delt plass med Massive Attack
3) Winston Churchill
4) En dame jeg kjenner (anonymisert)
5) Aretha Franklin på delt plass med Nusrat Fateh Ali Khan, Prince
og James Brown